Vår Slekts Historie

Jørg Danielsen

Mann 1885 -


Diagrambredde:      Oppdater

Tidslinje

1720
1730
1740
1750
1760
1770
1780
1790
1800
1810
1820
1830
1840
1850
1860
1870
1880
1890
1900
1910
1920
1930
1940
1950
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
2070
2080
2090
2100
2110
2120
2130
2140
2150
1876
1877
1878
1879
1880
1881
1882
1883
1884
1885
1886
1887
1888
1889
1890
1891
1892
1893
1894
1895
1896
1897
1898
1899
1900
1901
1902
1903
1904
1905
1906
1907
1908
1909
1910
1911
1912
1913
1914
1915
1916
1917
1918
1919
1920
1921
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1930
1931
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1940
1941
1942
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
1959
1960
1961
1962
1963
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990
1991
1992
1993
1994
1995
1996
1997
1998
1999
2000
2001
2002
2003
Gift Ida Kristine Strande
Emigrasjon (20 Feb 1909)
Konfirmasjon (30 Sep 1900)
Folketelling (1900)
Ida Kristine Strande (1887 - )
Jørg Danielsen (1885 - )
1921
1922
1923
1924
1925
1926
1927
1928
1929
1930
1931
1932
1933
1934
1935
1936
1937
1938
1939
1940
1941
1942
1943
1944
1945
1946
1947
1948
1949
1950
1951
1952
1953
1954
1955
1956
1957
1958
WW 2 Norge
WW 2
1750
1760
1770
1780
1790
1800
1810
1820
1830
1840
1850
1860
1870
1880
1890
1900
1910
1920
1930
1940
1950
1960
1970
1980
1990
2000
2010
2020
2030
2040
2050
2060
2070
2080
2090
2100
2110
2120
Loading...


 
 
 




   Dato  Hendelse(r)
1911 
  • 8 Jul 1911—8 Jul 1911: Tragisk ulykke i Saltdalselven
    Den 8. juli 1911 skjedde en av de mest tragiske ulykker i Saltdalen. En båt med 19 personer forliste i Saltdalselva og 14 forulykket. Det skulle være konfirmasjon i Saltdal kirke den 9. juli, og to båter med foreldre og ungdommer fra Evensdal, Myrland, Siriheim, Teinlien og Evensgård dro nedover elva. Nedenfor Kvæle deler Saltdalselva seg i to, med en holme i midten. Båten ble ført mot en stein som stakk opp av elvebunne. Folk i båten var oppmerksom på denne, men på grunn av at båten var tungt lastet greide ikke rorskarene å komme unna. Båtsiden ble slått inn da båten koliderte, og båten veltet. I den tragiske ulykken måtte Kornelius Bentsen og hans kone, som satt i båten som kom bak, se på at tre av deres barn druknet. Elva var middels stri, men grumsete. Det ble soknet i elva hele den dagen og søndagen etter. En mener at en medvirkende årsak til at så mange druknet var at elva var uklar, slik at de som forsvant raskt kom ut av synsvidde.[7] Sitat Mit aufrichtigen Betrubnis höre ich von der furchtbaren Katastrofe die so viele hoffnungsreiche junge Menschenleben mit einem Schlage vernichtete. Es drangt mich Ihnen und den armen Hinterbleiben den der Verunglucten meine herzliche Teilnahme auszudrucken. Sitat – Wilhelm I.R. Ulykken gjorde et dypt inntrykk i hele Norge, og kongen og dronningen sendte et kondolansetelegram, samt 600 kroner i nødhjelp. Keiser Wilhelm av Tyskland var på en av sine norgesreiser og sendte også kondolansetelegram.[8]
1914 
  • 28 Jul 1914—11 Nov 1918: WW 1
    Første verdenskrig
1918 
  • 1918—1919: Spanskesyken i Bergen
    I Bergen kom de første tilfellene i begynnelsen av juli 1918, etter at Bergens Tidende 26. juni hadde meldt at det var brutt ut influensa blant tyske tropper på Vestfronten. Høsten 1918 meldte avisen at det var mangel på likkister i Trondheim, og at butikkene i Kristiansund slapp opp for liksvøp. Mot slutten av september 1918 var spanskesyken tilbake i Bergen. Spaltevis med dødsannonser gjorde det nødvendig for Sundhetsvesenet å anmode folk om ikke å få panikk. Der alle samlingsplasser ble stengt andre steder i Europa for å hindre smitte, mente norske helsemyndigheter at spanskesyken ikke lot seg forebygge. Tvert om anså man at slike tiltak kunne forskyve epidemien til en kaldere årstid med større risiko for komplikasjoner og død, og når skolene ble stengt i perioder, skyldtes det rett og slett at lærerne lå syke. I stedet satset man på forbedret renhold på skoler, spisesteder og andre lokaliteter. På trikkene ble egne kontrollører satt til å hindre spytting. En plakat bekjentgjorde at «Den, som spytter overalt, staar paa samme stadium som hunden, som farer bortom hver væg.» At nordmenn dengang var mer vant med smittsomme, dødelige sykdommer enn i dag, fremgår av at Bergens Tidende ikke engang nevnte spanskesyken i sine årskavalkader for 1918 og 1919. Dr Birger Øverland fortalte rystet at han selv i epidemiens siste måneder nokså ofte ble spurt om sykdommen egentlig var smittsom. Tredje runde fulgte i årsskiftet 1918/19. Nå ble Loddefjord-området vest i Bergen hardest rammet. De overfylte sykehusene fryktet denne gang at de kunne bli tvunget til å avvise syke. Den siste og fjerde runden kom ut på nyåret og var mye svakere. Bergens Tidende brakte råd fra tidens medisinske ekspertise: Renslighet ble anbefalt, samt å unngå menneskemengder, ikke minst datidens melkekøer og køer ved rasjoneringskontorene. Man lurte også på om telefonrør kunne formidle smitte, og om kvikksølvholdig salve i neseborene kunne beskytte. Tjære ble anbefalt til innånding; man kunne stikke en glødende strikkepinne i en kopp tjære og deretter puste inn røyken. Dette var i forbudstiden, og noen mistenkte at den høye dødeligheten rett og slett skyldtes bruk av alkohol som medisin. Andre understreket hvor viktig det var med en behandling pasientene hadde tiltro til – og det hadde de til alkohol. Dr. Falkenberg skrev ut intet mindre enn 8 895 resepter på konjakk og ble stilt for retten for dette. (Han ble frikjent.) Dr C. Engelbreth mente at sykdommen smittet via loppestikk, mens andre mistenkte at alle gassene som hadde vært brukt under verdenskrigen, hadde forgiftet luften også i Norge som lå langt unna fronten, og nedsatt lungenes motstandsdyktighet.[7] Kilde https://no.wikipedia.org/wiki/Spanskesyken
1939 
  • 1939—1945: WW 2
    Andre Verdenskrig
1940 
  • 9 Apr 1940—8 Mai 1945: WW 2 Norge
    Andre Verdenskrig Norge