| |
Dato |
Hendelse(r) |
| 1 | 1911 | - 8 Jul 1911—8 Jul 1911: Tragisk ulykke i Saltdalselven
Den 8. juli 1911 skjedde en av de mest tragiske ulykker i Saltdalen. En båt med 19 personer forliste i Saltdalselva og 14 forulykket. Det skulle være konfirmasjon i Saltdal kirke den 9. juli, og to båter med foreldre og ungdommer fra Evensdal, Myrland, Siriheim, Teinlien og Evensgård dro nedover elva. Nedenfor Kvæle deler Saltdalselva seg i to, med en holme i midten. Båten ble ført mot en stein som stakk opp av elvebunne. Folk i båten var oppmerksom på denne, men på grunn av at båten var tungt lastet greide ikke rorskarene å komme unna. Båtsiden ble slått inn da båten koliderte, og båten veltet. I den tragiske ulykken måtte Kornelius Bentsen og hans kone, som satt i båten som kom bak, se på at tre av deres barn druknet. Elva var middels stri, men grumsete. Det ble soknet i elva hele den dagen og søndagen etter. En mener at en medvirkende årsak til at så mange druknet var at elva var uklar, slik at de som forsvant raskt kom ut av synsvidde.[7]
Sitat Mit aufrichtigen Betrubnis höre ich von der furchtbaren Katastrofe die so viele hoffnungsreiche junge Menschenleben mit einem Schlage vernichtete. Es drangt mich Ihnen und den armen Hinterbleiben den der Verunglucten meine herzliche Teilnahme auszudrucken. Sitat
– Wilhelm I.R.
Ulykken gjorde et dypt inntrykk i hele Norge, og kongen og dronningen sendte et kondolansetelegram, samt 600 kroner i nødhjelp. Keiser Wilhelm av Tyskland var på en av sine norgesreiser og sendte også kondolansetelegram.[8]
|
| 2 | 1914 | - 28 Jul 1914—11 Nov 1918: WW 1
Første verdenskrig
|
| 3 | 1918 | - 1918—1919: Spanskesyken i Bergen
I Bergen kom de første tilfellene i begynnelsen av juli 1918, etter at Bergens Tidende 26. juni hadde meldt at det var brutt ut influensa blant tyske tropper på Vestfronten. Høsten 1918 meldte avisen at det var mangel på likkister i Trondheim, og at butikkene i Kristiansund slapp opp for liksvøp. Mot slutten av september 1918 var spanskesyken tilbake i Bergen. Spaltevis med dødsannonser gjorde det nødvendig for Sundhetsvesenet å anmode folk om ikke å få panikk.
Der alle samlingsplasser ble stengt andre steder i Europa for å hindre smitte, mente norske helsemyndigheter at spanskesyken ikke lot seg forebygge. Tvert om anså man at slike tiltak kunne forskyve epidemien til en kaldere årstid med større risiko for komplikasjoner og død, og når skolene ble stengt i perioder, skyldtes det rett og slett at lærerne lå syke. I stedet satset man på forbedret renhold på skoler, spisesteder og andre lokaliteter. På trikkene ble egne kontrollører satt til å hindre spytting. En plakat bekjentgjorde at «Den, som spytter overalt, staar paa samme stadium som hunden, som farer bortom hver væg.» At nordmenn dengang var mer vant med smittsomme, dødelige sykdommer enn i dag, fremgår av at Bergens Tidende ikke engang nevnte spanskesyken i sine årskavalkader for 1918 og 1919. Dr Birger Øverland fortalte rystet at han selv i epidemiens siste måneder nokså ofte ble spurt om sykdommen egentlig var smittsom.
Tredje runde fulgte i årsskiftet 1918/19. Nå ble Loddefjord-området vest i Bergen hardest rammet. De overfylte sykehusene fryktet denne gang at de kunne bli tvunget til å avvise syke. Den siste og fjerde runden kom ut på nyåret og var mye svakere. Bergens Tidende brakte råd fra tidens medisinske ekspertise: Renslighet ble anbefalt, samt å unngå menneskemengder, ikke minst datidens melkekøer og køer ved rasjoneringskontorene. Man lurte også på om telefonrør kunne formidle smitte, og om kvikksølvholdig salve i neseborene kunne beskytte. Tjære ble anbefalt til innånding; man kunne stikke en glødende strikkepinne i en kopp tjære og deretter puste inn røyken.
Dette var i forbudstiden, og noen mistenkte at den høye dødeligheten rett og slett skyldtes bruk av alkohol som medisin. Andre understreket hvor viktig det var med en behandling pasientene hadde tiltro til – og det hadde de til alkohol. Dr. Falkenberg skrev ut intet mindre enn 8 895 resepter på konjakk og ble stilt for retten for dette. (Han ble frikjent.) Dr C. Engelbreth mente at sykdommen smittet via loppestikk, mens andre mistenkte at alle gassene som hadde vært brukt under verdenskrigen, hadde forgiftet luften også i Norge som lå langt unna fronten, og nedsatt lungenes motstandsdyktighet.[7]
Kilde https://no.wikipedia.org/wiki/Spanskesyken
|
| 4 | 1939 | - 1939—1945: WW 2
Andre Verdenskrig
|
| 5 | 1940 | - 9 Apr 1940—8 Mai 1945: WW 2 Norge
Andre Verdenskrig Norge
|
Vår Slekts Historie
1744 - 1819 (75 år)